Skal arbeidstakere lønnes for reisetiden når de starter eller avslutter arbeidsdagen ute hos kunder?

 

For ansatte som ikke starter arbeidsdagen i arbeidsgivers lokaler men ute hos kunder, på byggeplassen eller tilsvarende, har det vært vanlig å avtale at arbeidstiden løper først fra oppmøtet hos kunden, og til arbeidet er avsluttet. Reisetiden mellom hjemmet og kunden eller byggeplassen har ofte ikke inngått som avtalt arbeidstid.
 
Slike avtaler har nå fått seg et skudd for baugen med Tyco-dommen avsagt av EU-domstolen i september. Installatører i Tyco i Spania fikk her medhold i at slik reisetid var å anse som arbeidstid etter Arbeidstidsdirektivet. Arbeidtidsdirektivet (2033/88/EF) er også implementert i norsk rett, og vil kunne medføre omfattende lønnskrav og endring av praksis.
 
Tyco er leverandør av sikkerhetssystemer i Spania. Etter at de hadde nedlagt sine regionskontorer fikk Tycos installatører firmabiler, og var forutsatt å reise direkte hjemmefra til/fra første og siste kunde for dagen uten å dra innom arbeidsstedet. De ansatte hadde firmatelefoner og var tilgjengelige for arbeidsgiver mens de reiste til og fra oppdragene. Reiseveien kunne være opptil 3 timer hver vei.
 
EU-domstolen presiserte at direktivet opererer med arbeidstid og hviletid som gjensidig utelukkende begreper. Man er enten p jobb eller ikke, det finnes ingen mellomløsning. Et sentralt element i vurderingen var at arbeidstaker på vei til og fra kundene stod til arbeidsgivers disposisjon, og var forpliktet til å følge arbeidsgivers anvisninger over telefon. At arbeidstaker i praksis stod noe friere til å disponere tiden forutsatt at han kom frem til avtalt tid ble ikke ansett avgjørende. Det konkluderes i dommen (noe forenklet) med at:
 
Når arbeidstakere anvender en firmabil for å komme seg fra bopelen til en kunde som er anvist av arbeidsgiver, eller for å dra hjem fra en slik kunde og for å kjøre til og fra kunder i løpet av arbeidsdagen, anses dette som arbeidstid i direktivets forstand. Direktivet oppstiller imidlertid ikke krav til størrelsen på arbeidsvederlaget for reisetiden.
 
Dommen er omdiskutert, og rekkevidden er ikke avklart for norsk rett. Etter vår oppfatning er dommen prinsipiell, selv om den viser til det konkrete saksforholdet. Det er vanskelig å se at den ikke vil bli lagt generelt til grunn også i norsk rett utenfor tariffavtale. Når det gjelder spørsmålet om lønn for kjøringen, så kan man jo tenke seg at dette kan reguleres særskilt i arbeidsavtaler. Inntil slik avtale måtte foreligge må man imidlertid anta at alminnelige avtalte timesatser må anvendes. Det blir spennende å se hvilke kreative løsninger som kommer opp som følge av dommen. Kanskje blir løsningen en detaljregulering av oppmøtested for å unngå ”svinn”, kombinert med krav om oppmøte på arbeidsstedet i enkelte tilfeller? Alternativt vil man kunne vurdere egne timesatser for reisevei, men dette forutsetter at man kommer til enighet om dette.
 
 
Vegard

Langeland Hagen

Partner

Tlf.: 21 95 80 00


Mobil: 930 50 397


Epost: vlh@hulaas.no
 
 
 
Advokatfirmaet Hulaas og HCA Revisjon og rådgivning er samlokaliserte og har et bredt samarbeid. Vi har også samarbeid om felles publisering av aktuelle artikler med relevans for begge firmaer.

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Moss
Henrich Gernersgt. 11
Postboks 193, 1501 Moss
Tlf. 69 24 38 50
post@hulaas.no

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Oslo
Grenseveien 97 a
Postboks 6488 Etterstad, 0606 Oslo
Tlf. 21 95 80 00

 

 


 Søk