Granskning etter aksjeloven § 5-25
 
1. Aksjonærers innsynsrett
 
Utgangspunktet etter aksjeloven er at aksjonærer ikke har regulær innsynsrett i selskapets saker og saksbehandling ut over den opplysningsplikt som ledelsen (typisk styre og daglig leder) har etter aksjeloven § 5-15.I følge sistnevnte bestemmelse kan aksjeeiere på generalforsamlingen kreve at styremedlemmer og daglig leder gir tilgjengelige opplysninger som kan ha betydning for bedømmelsen av godkjennelsen av årsregnskapet og årsberetningen og selskapets økonomiske stilling. I tillegg har aksjeeiere krav på opplysninger for å kunne ta stilling til andre saker som er forelagt generalforsamlingen til behandling og avgjørelse.
 
Ut over dette har aksjeeiere ikke noe regulært krav på opplysninger om selskapsanliggender som ikke er offentlig kjent.
 
2. Minoritetsvern og innledende prosedyre
 
For å bøte på aksjeeieres begrensede innsynsrett i selskapsanliggender er det i aksjeloven § 5-25 inntatt bestemmelser som på visse vilkår gir aksjeeiere rett til å kreve granskning av nærmere angitte selskapsforhold. Vedtak om granskning krever tilslutning fra aksjeeiere som eier minst en tidel av selskapets aksjekapital representert i generalforsamling.
 
En generalforsamlingsvedtak om granskning gir en hver aksjeeier rett til å kreve at tingretten ved kjennelse treffer beslutning om granskning. Dette innebærer at aksjeminoriteten i seg selv ikke kan innlede en granskningsprosess. Av hensyn til selskapets behov for vern mot uhensiktsmessige innsynskrav (i form av krav om granskning), er det opp til domstolene å beslutte om granskningsbegjæringen bygger på et saklig grunnlag.
 
Det avgjørende for om granskning av selskapsanliggender skal skje beror derfor på om domstolene mener det er "saklig grunn" til å etterkomme en granskningsbegjæring. Mener domstolene at det foreligger "saklig grunn", skal granskning gjennomføres.
 
3. Kravet til "saklig grunn"
 
Den overordnede avveining av om "saklig grunn" skjer mellom aksjeeiers interesse i å få innsyn i selskapets forhold, og selskapets interesse i å begrense kostnader til en slik ekstern gjennomgang. I utgangspunktet kreves det også en sannsynliggjøring av at granskningen vil avdekke kritikkverdige eller lovstridige forhold.
 
I en kjennelse fra Gulating lagmannsrett avsagt den 18. november 2015 vurderte lagmannsretten en forholdsmessig høy granskningskostnad opp i mot det behov en av selskapets aksjonærer hadde for innsyn i en rekke transaksjoner i selskapet. Lagmannsretten opprettholdt granskningsbeslutningen med følgende begrunnelse:
 
"Lagmannsretten er enig i tingrettens vurdering. Etter at tingretten avsa sin kjennelse, har imidlertid gransker Bård Koppang angitt et kostnadsestimat på totalt 600 000 - 1 050 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Beløpet er i seg selv forholdsvis høyt. Lagmannsretten er likevel blitt stående ved at Norsupply sitt behov for gransking er mer tungtveiende enn Consemas behov for å unngå kostnadene. Lagmannsretten har ved denne vurderingen lagt vekt på arten og betydningen av de forhold som er begjært gransket".
 
Kjennelsen bekrefter at granskning etter aksjeloven er og skal være et aktuelt og tilgjengelig instrument i de tilfeller det foreligger berettiget (sannsynliggjort) grunn til å tro at det har funnet sted kritikkverdige handlinger. Instrumentet skal dog ikke misbrukes og skal heller ikke benyttes til å skape en posisjonering i sammenheng med andre uoverensstemmelser mellom aksjonærer. Her vil sannsynliggjøringen av eventuelle kritikkverdige forhold virke som en skranke. 
 
Ved vurderingen av "saklig grunn" vil også selskapets villighet til å legge til rette for en frivillig granskning telle. Tilbyr selskapet en slik gjennomgang og minoritetsaksjonæren avviser dette, kan avvisningen telle som et moment mot en beslutning om granskning.
 
Dersom aksjeeiere som krever granskning allerede har fått seg fremlagt den informasjon som selskapet er i besittelse av, vil normalt en granskningsbegjæring ikke bli tatt til følge. Grunnen til dette er at det overordnet ikke vil bli ansett som økonomisk forsvarlig å gjennomføre kostnadsdrivende tiltak uten at det er noen sannsynlighet for at ytterligere forhold vil bli avdekket.
 
Også annen forutgående offentliggjøring eller øvrig tilgjengeliggjøring av materiale vil kunne avskjære granskning. Fra selskapets ståsted vil det derfor normalt være av interesse og i alle fall vurdere tilgjengeliggjøring av materiale (selv om det etter loven ikke foreligger slik plikt) for å unngå formelle granskningsprosesser med der tilhørende kostnader. I ovennevnte kjennelse fra Gulating lagmannsrett hadde selskapets ledelse utarbeidet et notat og forelagt hvor det ble forsøkt redegjort for forholdene. Lagmannsretten mente imidlertid at notatet bar mer preg på imøtegåelse av påstander og at det fremstod som ensidig. Selskapets forutgående informasjonsutlevering og forklaringer ble dermed ikke ansett som tilstrekkelig.
 
4. Granskningsmandatet
 
Dersom domstolen kommer til at det er "saklig grunn" til granskning, Vil det være domstolen som endelig fastsetter det mandat granskerne skal gis. Det er retten som oppnevner granskere. Utgangspunktet for mandatet vil være minoritetens forslag til granskningstemaer, men domstolen kan omarbeide mandatet, dog slik at det må ligge innenfor generalforsamlingens (minoritetens) beslutning.
 
5. Alternativer
 
Aksjonærene har rett til å stille spørsmål til selskapets ledelse i generalforsamlingsmøter jf. aksjeloven § 5-15. En minoritet som mistenker at det foreligger irregulære forhold vil således kunne konfrontere ledelsen med dette uten videre prosedyrer. Slike spørsmål under trussel av beslutning om granskning bør normalt kunne bidra til et samarbeid om avklaring av spørsmål. Selskapets ledelse vil dermed få et incitament til å ta en mer grundig vurdering av om og eventuelt i hvilken utstrekning opplysninger skal gis, uten at det behøver å komme på spissen i form av gjennomføringen av en formell granskning.
 
Ledelsen må likevel vurdere om opplysningene er av slik art at de kan utleveres og hvorvidt ledelsen mener at kravet til "saklig grunn" er oppfylt eller ikke. Ledelsen har en selvstendig plikt til å påse at utlevering av informasjon ikke skjer til skade for selskapet eller dets aksjonærer.
 
Granskning blir imidlertid stående som et aktuelt og praktisk instrument i tilknytning til det minoritetsvern aksjeloven er ment å ivareta.

 

Jonas Dale

Partner

Tlf.: 21 95 80 07
Mobil: 90 65 41 55


 

Advokatfirmaet Hulaas og HCA Revisjon og rådgivning er samlokaliserte og har et bredt samarbeid. Vi har også samarbeid om felles publisering av aktuelle artikler med relevans for begge firmaer.

 

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Moss
Henrich Gernersgt. 11
Postboks 193, 1501 Moss
Tlf. 69 24 38 50
post@hulaas.no

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Oslo
Henrik Ibsens gate 60C
0255 Oslo
Tlf. 21 95 80 00

 

 


 Søk