Ny arvelov med nye pliktdelsregler
 
Forslaget til ny arvelov innebærer en rekke endringer som vil få stor betydning for deg som arvelater og arving. Det er foreslått endring i reglene om hvor stor andel av formuen som skal være pliktig arv til livsarvingene. Dette innebærer at mange må endre testamentet de allerede har skrevet for å være sikker på at testamentet i det hele tatt får virkning etter ens død. I mange tilfeller vil det også være lurt å vurdere om man heller skal gi gaver mens man er i live for å sikre at de man ønsker blir tilgodesett. På grunn av overgangsreglene i arveloven, må arvelater snarlig gjøre de nødvendige endringene for å sikre seg den fordeling av arven som h*n har hatt intensjon om. 
 
Historikk
Det er endelig fremlagt forslaget til ny lov om arv og dødsboskifte, som har vært under arbeid siden Skiftelovutvalgets utredning fra 2007 og Arvelovutvalgets utredning av 2014.
Dette innebærer i stor grad en forenkling av lovverket, noe som igjen medfører at loven skal være lettere tilgjengelig for forbrukeren. I den anledning skiftes en del gammeldagse ord og uttrykk ut med en mer moderne språkbruk. I tillegg oppheves arveloven av 1972 og skifteloven, slik at det kan gis en ny arvelov som inneholder både regler om arv og skifte av dødsbo.
Jeg har gjennomgått lovforslaget og vil i denne artikkel fremheve den endring som peker seg ut som den mest sentrale. Denne endringen har av mange i flere år vært etterspurt - nemlig en endring i reglene om pliktdelsarv.
Når det vedtas en ny lov, vil overgangsreglene være av stor betydning. For den nye arveloven, vil det spesielt gjelde for testament ettersom arvelater kan risikere at det testamentet h*n hadde opprettet ikke får virkning likevel og dermed faller bort. Hovedtrekkene ved overgangsreglene vil derfor også kort gjennomgås.
 
Pliktdelsreglene
For norske domstoler er det hvert år mangfoldige saker om arv. I arveoppgjøret oppstår det dessverre ofte konflikter. Det er derfor essensielt at arvereglene er tydelige og har bred støtte i befolkningen. Et testament som gir tydelig anvisning på hva som var arvelaters siste vilje reduserer risikoen for konflikt mellom arvingene i forbindelse med skifteoppgjøret.
Reglene om pliktdel for arvelaters livsarvinger har lang tradisjon i norsk rett og bred støtte i befolkningen. Hensynet bak regelen er i all hovedsak at den er konfliktforebyggende. Den medfører at arveoppgjøret oppfattes som mer rettferdig ved at den sikrer livsarvingene og deres arvelinje en viss andel av boet.
Likevel har det i mange år vært pekt på at andelen av boet som livsarvingene er sikret, i en del tilfeller er så minimal at den i liten grad ivaretar formålet med regelen. Gjeldende arvelov sikrer hver livsarving en pliktdel oppad begrenset til MNOK 1. Pliktdelsarven har ikke vært endret siden 1972 og med den økonomiske utviklingen som har skjedd siden da, har det for mange med mellomstore- og store bo vært anledning til å begunstige visse arvinger på bekostning av øvrig(e) livsarving(er).
Lovforslaget innebærer derfor en endring av pliktdelsreglene, slik at hver livsarving har krav på en pliktdel oppad begrenset til 25 G. Dette utgjør i dag rundt MNOK 2,4. Beløpet vil justeres i takt med utviklingen i samfunnet og vil derfor i mye større grad gjenspeile en rettferdig fordeling av arven på ethvert tidspunkt.
For øvrig opprettholdes pliktdelsbrøken på 2/3 av nettoformuen til arvelater for mindre bo der det ikke vil være aktuelt å begrense pliktdelsarven til livsarvingene. Lovforslaget innebærer også en oppmykning av arvelaters mulighet til å bestemme hvilke gjenstander h*n ønsker at en livsarving skal overta, eventuelt ikke ha muligheten til å overta – selv om dette overstiger pliktdelsarven. På denne måten gis arvelater en større testasjonsfrihet, selv om pliktdelsreglene begrenser testasjonsfriheten i større grad enn de har gjort tidligere.
 
Overgangsreglene
Ved fastsettelse av en ny arvelov vil overgangsreglene få stor betydning. Dette er regler som fastsetter fra hvilket tidspunkt den nye lovens regler skal gjelde.
I lovforslaget foreslås arvelaters dødstidspunkt som den helt klare hovedregel for å avgjøre hvilken lov som får anvendelse. Dette innebærer at hvis arvelater dør etter at ny arvelov har trådt i kraft, skal den nye lovens regler følges og motsatt hvis arvelater dør før den nye loven er trådt i kraft.
Dette utgangspunktet har likevel en rekke praktiske unntak, som vil få store konsekvenser for arvelatere og arvinger som ikke er oppmerksom på disse reglene.
For ektefeller og samboere som sitter i uskifte, foreslås det at det er tidspunktet det kreves skifte av uskifteboet eller dødstidspunktet til lengstlevende som skal legges til grunn. Bakgrunnen er at 1972-lovens regler ellers ville ha blitt lagt til grunn i mange år fremover – noe man har ønsket å unngå.
For testamenter vil hovedregelen være at man legger til grunn den lovens regler som gjaldt da testamentet ble opprettet, endret eller tilbakekalt. Likevel er det en rekke presiseringer fra dette utgangspunktet, som vil ha stor innvirkning for en rekke arvelatere og arvinger.
Endringene i reglene om pliktdelsarvens størrelse har vært en av hovedgrunnene til nedsettelsen av Arvelovutvalget og for ønsket om oppdatering av arveloven. I forlengelsen av dette har det vært et ønske om at de nye reglene om pliktdelsarv raskt trer i kraft. Etter lovforslaget skal de nye reglene om pliktdelsarv sette rammene for arvelaters testasjonskompetanse hvis arvelater dør senere enn ett år etter at loven trer i kraft. Dør arvelater derimot før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i den gamle loven. For pliktdelsreglene er det følgelig dødsfallstidspunktet som er avgjørende, og ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.
De fleste oppretter testament for å forsikre seg om at arven etter dem fordeles etter deres ønske og med et ønske om at det ikke skal oppstå konflikter etter deres død. For å være sikker på at det i ettertid ikke skal oppstå usikkerhet om forståelsen og gyldigheten av testamentet, bør alle testament hvor pliktdelsreglene har betydning gjennomgås av fagpersoner og revideres. Hvis dette ikke gjøres innen ett år etter at den nye arveloven har trådt i kraft, risikerer man at testamentet er ugyldig og at arvingene pådras omfattende kostnader og påkjenninger i prosessen for å finne ut hva som var testators vilje og hvordan arven skal fordeles.
 
Avsluttende kommentarer
Det blir spennende å følge med i tiden etter at den nye arveloven trer i kraft. Det som er sikkert er at endringene vil få stor betydning for store- og mellomstore bo.
Det er essensielt å revurdere det testament man har skrevet for å forsikre seg om at det også står seg etter de nye reglene og om det på grunn av disse reglene vil være en annen, mer hensiktsmessig måte å fordele arven på enn det som var aktuelt forrige gang testamentet ble skrevet.
 
 
  
Ina Saue
Advokat

Tlf.: 21 95 80 09 (dir.)
Mobil: 95 79 80 24


Epost: ina@hulaas.no

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Moss
Henrich Gernersgt. 11
Postboks 193, 1501 Moss
Tlf. 69 24 38 50
post@hulaas.no

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Oslo
Henrik Ibsens gate 60C
0255 Oslo
Tlf. 21 95 80 00

 

 


 Søk