Foreslår økt adgang til elektronisk kommunikasjon
 
Tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven oppstiller krav til skriftlighet gjennom papirdokumentasjon på flere områder. Økt digitalisering og teknologisk utvikling har tvunget frem et behov for å vurdere om det kan åpnes for mer teknologinøytrale løsninger. Slike endringer kan bidra til en utvidet adgang til elektronisk saksflyt, samtidig som adgangen til inndriving av egne pengekrav kan bli enklere.

I november 2015 sendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag ut på høring der det blant annet vurderes om det bør åpnes for elektronisk kommunikasjon ved varsel om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18, inkassovarsel og betalingsoppfordring etter inkassoloven, samt særlige tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2.

De aller fleste sjekker i dag SMS, e-post og sosiale medier flere ganger om dagen, og i alle fall oftere enn man fysisk sjekker postkassen. Det er etter hvert blitt større og større sannsynlighet for at man mottar budskapet man får tilsendt dersom man får post elektronisk, og man mottar det samtidig kun sekunder etter at det er sendt.

Likevel må man etter tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven utforme betalingsoppfordringer, varsler og særlige tvangsgrunnlag på papir. For særlige tvangsgrunnlag blir behovet for teknologinøytrale løsninger ytterligere aktualisert ved at det er åpnet for elektronisk tinglysing, jf. lov 20. juni 2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv.

I tillegg trådte e-signaturloven i kraft i 1. juli 2001. Mange avtaler mellom en forbruker og en finansieringsinstitusjon inngås i dag ved elektronisk kommunikasjon, typisk ved signering med bank-ID i banken. Både gjeldsbrev og avtale om salgspant kan bekreftes ved elektronisk signatur, jf. panteloven § 3-17, første ledd, jf. finansavtaleloven § 8. Dette er uproblematisk når det gjelder gyldigheten av avtalen, men problemene for långiver oppstår når kunden ikke gjør opp kravet i henhold til avtalen.

Lovavdelingen har i en uttalelse 26. august 2003 (JDLOV-2003-3054) antatt at elektronisk signatur ikke er tilstrekkelig etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Tolkningen ble lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 2010 s 604. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav a er dermed forstått slik at den oppstiller et krav om at gjeldsbrevet må være i papirform og fysisk underskrevet av låntakeren for å kunne være eksigibelt. Bankens rettigheter kan med andre ord i disse tilfellene per i dag ikke tvangsfullbyrdes.

Det samme gjelder skriftstykker, de typiske fakturakravene, etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f). Ved lovens tilblivelse var det utvilsomt at kravet om skriftlighet innebar et papirdokument. På det tidspunktet loven trådte i kraft eksisterte det ikke elektroniske avtaler og heller ikke noen lovregulering. I en tolkningsuttalelse av 16. november 2005 bekreftet Lovavdelingen at § 7-2 f) må tolkes slik at bare dokumenter i papirform kan utgjøre et tvangsgrunnlag. Dette innebærer at etablerte ordninger som for eksempel e-fakturaer og avtalegiroer som sendes elektronisk direkte i nettbanken, ikke er gyldig som tvangsgrunnlag.

Høringsfristen for departementets forslag var 1. februar 2016. Departementet har etter dette utarbeidet Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), Prop. 6L (2016-2017) av 14. oktober 2016.

Det uttales her at krav til skriftlighet kan ha ulike begrunnelser, som notoritet, hensyn til bevissikring og hensyn til tilfredsstillende varsling. Videre uttales at tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven som et overordnet utgangspunkt ikke bør være til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom man på tilfredsstillende måte kan ivareta hensynene som ligger til grunn for de enkelte skriftlighetskravene.
Departementet foreslår derfor å åpne for at varsler om bl.a. tvangsfullbyrdelse og inkasso kan sendes elektronisk dersom meddelelsen sendes på en «betryggende måte». Det foreslås videre en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om hva som kan anses «betryggende». Det samme foreslås å gjelde for skriftstykke etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f).

Det åpnes også for at elektroniske gjeldsbrev skal kunne være eksigible, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 a), da bevisvurderingene vedrørende avtaleinngåelse og signering i disse tilfellene neppe bil være særlig mye vanskeligere enn ved papirbaserte gjeldsbrev.

Det vil fortsatt ta tid før endringene trer i kraft. Praksis hos namsmenn i Norge er derfor inntil videre fortsatt at skriftlighet på papirdokument forutsettes for tvangskraft, både etter inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

Det kan være nyttig å foreta en gjennomgang av faktura- og purrerutiner i egen virksomhet slik at disse til enhver tid er tilpasset de nye reglene og slik at man kan forestå store deler av innkrevingen selv. I Advokatfirmaet Hulaas AS har vi lang erfaring i å bistå ved slike gjennomganger og holder jevnlig kurs for økonomiavdelinger og innkrevingsansvarlige om hvordan man skal ivareta egne fordringer.

Ved spørsmål om innholdet i artikkelen eller ved behov for en gjennomgang av reglene, ta kontakt med fagansvarlig advokat Johan Rysst-Heilmann.
 
 
Johan Rysst Heilmann
Advokat

Tlf.: 69 24 38 61 (dir.)
Mobil: 924 30 638


Epost: jrh@hulaas.no

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Moss
Henrich Gernersgt. 11
Postboks 193, 1501 Moss
Tlf. 69 24 38 50
post@hulaas.no

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Oslo
Grenseveien 97 a
Postboks 6488 Etterstad, 0606 Oslo
Tlf. 21 95 80 00

 

 


 Søk