Når fordringen er ferskvare - veier til hurtig inndrivelse
 
En debitors betalingsmislighold kan ha mange ulike grunner. Et fellestrekk for mange er likevel at de har likviditetsproblemer og sliter med å betale sine forpliktelser. I en slik situasjon vil det for kreditor haste med å sikre sitt krav. Hvordan kan man så inndrive kravet på en så effektiv måte som mulig?
 
Der man ikke har et tvangsgrunnlag for kravet, åpner tvisteloven kapittel 32-34 for midlertidig sikring av et pengekrav gjennom reglene for arrest og midlertidig forføyning. Midlertidig sikring er et middel som normalt brukes til å sikre kravet midlertidig frem til man får gjennomført et utleggspant.
 
Arrest benyttes for å sikre krav på penger. Vilkårene for arrest er at det foreligger et pengekrav og at man har en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 33-2. En sikringsgrunn innebærer at det er grunn til å frykte at tvangsinndrivelse vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort eller at debitors atferd gir grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelsen må skje utenfor Norge. I disse tilfellene er gjerne betalingsviljen lavere enn betalingsevnen. Begjæring om arrest fremsettes for tingretten og vil eventuelt effektueres av namsmannen. Prosessen vil kunne skje i løpet av få dager.
 
Det kan imidlertid ofte være vanskelig å sannsynliggjøre en sikringsgrunn. Da må man se hen til andre alternativer for inndrivelse. Hvis man har et tvangsgrunnlag for kravet, for eksempel ved dom eller gjeldsbrev, kan man begjære utlegg for namsmannen. Normalt har man en varslingsplikt i forkant (tvfbl §§ 4-18 og 4-19), der man må gi debitor en 14 dagers frist til å betale. Oversittes fristen, kan man sende inn begjæring om utlegg umiddelbart etter dette. Har man et alminnelig tvangsgrunnlag (dom, kjennelse e.l.) for kravet, trenger man ikke varsle debitor på forhånd, slik at inndrivelsen blir mer effektiv. Er betalingsfristen oversittet, kan utlegg begjæres direkte, innenfor en tidsramme på ett år.
 
Tvangsfullbyrdelsesloven åpner imidlertid også for at varsel kan unnlates. Namsfogden kan frita for varslingsplikten, dersom tvangsfullbyrdelsen ”ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort”, jf. § 4-18, annet ledd. Dette er en snever unntaksregel. Bestemmelsen henger sammen med den adgangen namsmannen har til å unnlate å forelegge begjæringen og varsle om tid og sted for forretningen under tvangsfullbyrdelsen. Saksøker må selv begjære fritak fra varslingsplikten i disse tilfellene.
 
Bestemmelsen er mest praktisk der det er fare for at skyldner vil unndra formuesgoder, selge eiendeler, føre verdier ut av landet eller ødelegge eiendeler. Saksøker må begrunne begjæringen. Det må foreligge en konkret fare for at fullbyrdelsen vil bli vanskeliggjort. Det er ikke tilstrekkelig at skyldner har en generell betalingsuvilje. Historikk hvor skyldner beviselig har unndratt midler fra saksøker, gjemt unna pantebeheftede biler eller lignende kan være argumenter for å frita for varslingsplikten.
 
Som man ser minner reglene om unnlatt varsling om reglene om midlertidig sikring. Man må som kreditor sannsynliggjøre at skyldneren vil unndra midler på en eller annen måte. Dersom man har et tvangsgrunnlag for kravet er det likevel verdt å merke seg at dersom det foreligger sikringsgrunn foreligger det nesten alltid også grunnlag for unnlatt varsling, slik at man da kan gå direkte til namsmannen. Kravet vil da sikres varig allerede i første runde, fremfor kun midlertidig sikring.
 
Dersom man ikke har et tvangsgrunnlag og ikke kan sannsynliggjøre en sikringsgrunn, må man skaffe seg et tvangsgrunnlag. I disse tilfellene er gjerne betalingsevnen svakere enn betalingsviljen, som ofte kan være tilfellet i egen kundemasse.
 
Der debitor ikke samarbeider eller svarer på dine henvendelser, er den enkleste måten å skaffe seg et tvangsgrunnlag, å sende en faktura. I et kundeforhold er ofte faktura sendt allerede. En faktura oppfyller vilkårene til «skriftstykke» i tvfbl § 7-2 f). Skriftstykke som tvangsgrunnlag er uimotsagt og kan derfor ikke tvangsfullbyrdes uten at det varsles om dette først. Men dersom man gir skyldner 14 dagers betalingsfrist i fakturaen, og nye 14 dager i varsel om utlegg, vil man kunne bringe et tvangskraftig tvangsgrunnlag for namsmannen allerede innen en måned. Begjæringen sendes da som en kombinasjon av utleggsbegjæring og forliksklage. Kommer skyldneren på banen og bestrider kravet, overføres saken direkte til forliksrådet og behandles der. Der kan man eventuelt få dom for kravet sitt.
 
Denne metoden følger ikke inkassoreglene og gir ikke grunnlag for inkassosalær, men man får begjært inndrivelse av kravet mye raskere. Inkassoprosessen er mer tidkrevende og inkassosalæret som kan kreves er relativt lavt ved egeninkasso av moderate krav. Man får uansett dekket utgifter for eventuelt purregebyr og for arbeidet med skriving av begjæring ved en utleggsforretning. Mange tror at man må følge rammene for inkasso for å inndrive et krav og få et tvangskraftig tvangsgrunnlag. Dette er altså ikke tilfellet.
 
Stikkordsmessig har du følgende alternativer for hurtig inndrivelse:
 
·       Tvangsgrunnlag + unndragelsesfare = utlegg ved unnlatt varsling = umiddelbar varig sikring
·       Ikke tvangsgrunnlag +unndragelsesfare = arrest = umiddelbar midlertidig sikring
·       Ikke tvangsgrunnlag + ikke unndragelsesfare = faktura = 14 +14 dagers varsling
 
 

 

Johan Rysst Heilmann
Advokat

Tlf.: 69 24 38 61 (dir.)
Mobil: 924 30 638


Epost: jrh@hulaas.no

 

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Moss
Henrich Gernersgt. 11
Postboks 193, 1501 Moss
Tlf. 69 24 38 50
post@hulaas.no

Advokatfirmaet Hulaas AS
Avdeling Oslo
Grenseveien 97 a
Postboks 6488 Etterstad, 0606 Oslo
Tlf. 21 95 80 00

 

 


 Søk