Ny arvelov endelig vedtatt

Ny arvelov endelig vedtatt

Den 14. mai 2019 vedtok endelig Stortinget ny lov om arv og dødsboskifte. De viktigste endringene i den nye loven er:

  • En lettere språkdrakt, slik at loven skal være enklere å forstå for ikke-jurister
  • Skifteloven og arveloven slås sammen til en lov
  • Endringer i pliktdelsreglene

Med disse endringene foretas en opprydning som det har vært behov for i lang tid. To av hovedformålene ved lovforarbeidet til ny arvelov var å vurdere å styrke samboeres og barnas rettigheter. Endringene i pliktdelsreglene samt rettighetene til samboere som nå er vedtatt er derfor, noe overraskende, mindre enn det mange hadde regnet med på forhånd. 

SAMBOERES RETTIGHETER

Bestemmelser om rett til arv og uskifte på grunnlag av samboerskap ble tilføyd arveloven i 2008. I lovsammenheng er ikke det gamle bestemmelser. Mange har likevel vært av den oppfatning at det har vært et behov ytterligere styrking av samboeres rettigheter, i tråd med samfunnsutviklingen. Mange samboerforhold i dagens samfunn, ligner i stor grad på ekteskap og det synes som om mange ikke har kunnskap om at deres rettigheter som samboere ikke er like godt ivaretatt som ektefellers.

Lovutvalget foretar en omfattende drøftelse av dette spørsmålet. Det konkluderes med å opprettholde skillet mellom ektefeller og samboere. På tross av at mange i samboerskap lever som ektefeller, er samboerskap rettslig sett en annen konstellasjon enn ekteskap. De hensyn lovutvalget har lagt størst vekt på er viktigheten av å ivareta dette skillet, for de som bevisst har valgt å ikke gifte seg. 

Dette medfører at det er ekstra viktig for samboere å være bevisst på at de har et svakere vern enn hvis de hadde vært gift, og at de dermed må sikre seg ved testament dersom de ønsker mer omfattende rettigheter.

PLIKTDELSREGLENE

Pliktdelsreglene skal sikre arvelaters livsarvinger en viss andel av arven. Frem til den nye arveloven trer i kraft og siden 1972, har pliktdelsreglene vært knyttet opp mot et bestemt beløp. Det vil si at livsarvingene har hatt krav på 2/3 av arvelaters formue, men slik at arvelater har kunnet begrense pliktdelsarven til kr. 1 000 000 for hvert barn. 

Denne begrensningen har hatt stor betydning for svært mange livsarvinger. Norge er et rikt land og mange eldre har hatt mulighet til å sikre seg en god formue. Dette gjelder også flere som vi vanligvis ikke ville omtalt som «formuende».  Formuen til mange eldre i dag er følgelig betraktelig bedre enn i 1972. Det er da svært kunstig at barnas rettigheter ikke er sikret i tråd med denne utviklingen. Derfor har arvelovutvalgets arbeid med ny arvelov vært spesielt viktig.

I forslag til ny arvelov ble det foreslått å øke pliktdelsarven til 25 ganger grunnbeløpet. Per i dag utgjør det i underkant av kr. 2 500 000. Pliktdelsarven ble likevel i endelig vedtak kun økt til 15 ganger grunnbeløpet. Per i dag utgjør det i underkant av kr. 1 500 000. 

Det er svært positivt og på høy tid at pliktdelsreglene knyttes opp mot grunnbeløpet, slik at beløpet justeres for hvert år. 

Samtidig mener vi at det er synd at lovgiver ikke benytter seg av den mulighet endring av arveloven gir til virkelig å gjøre en real endring for å styrke livsarvingenes arverett, i tråd med samfunnsutviklingen. Med den nye arveloven vil arvelater i store- og mellomstore bo fortsatt ha en god mulighet til å forfordele arv på bekostning av (visse) livsarvinger. 

OVERGANGSREGLENE

Som vist i vår forrige artikkel om dette tema, vil de endringene som nå er endelig vedtatt, ha stor innvirkning på testamentene som allerede er skrevet. 

Overgangsreglene, det vil si reglene som fastsetter når de ulike endringene og de nye bestemmelsene skal få virkning fra, vil få stor betydning for arverettslige disposisjoner som er gjort og også for de som er påtenkt. I verste fall, vil de nye reglene kunne medføre at et testament som er skrevet for mange år siden, blir ugyldig ved arvelaters død, dersom arvelater ikke har foretatt endringer i testamentet før h*n døde.

Det er følgelig essensielt at de som allerede har skrevet et testament følger dette opp og foretar de endringene som er nødvendig for å passe på at deres siste vilje blir ivaretatt. Ettersom samboeres rettigheter ikke styrkes i den nye arveloven, er det også viktig at samboere foretar et bevisst valg om hvordan de ønsker å ivareta hverandre ved den enes død og sikrer dette gjennom et testament.

Ina Saue Oddenes

Ina Saue Oddenes

Advokat

Advokatfirmaet Hulaas AS

Avdeling Oslo

Telefon 21 95 80 00
Henrik Ibsens gate 60C
0255 Oslo

Avdeling Moss

Telefon 69 24 38 50
Henrich Gernersgt. 11
Postboks 193, 1501 Moss

Kontakt

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Linkedin