Det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse

Det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse

Er man ikke enige om fordelingen må man falle tilbake på lovens regler om deling av formue ved separasjon og skilsmisse. Hovedregelen er at alt det ektefellene eier inngår i deres felleseie. Dette skal deles likt etter fradrag for gjeld. 

Unntak fra denne hovedregelen er dersom en eller begge ektefellene har helt eller delvis særeie for sine eiendeler, eller en eller begge ektefellene har skjevdelingskrav.
Særeie må være avtalt mellom ektefellene i ektepakts form, eller påbudt fra en giver eller arvelater. Eiendeler som er en av ektefellenes særeie holdes i sin helhet utenfor delingen, både selve gjenstanden og verdien av denne.

Det man har med seg inn i ekteskapet eller har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen kan man kreve skjevdelt etter ekteskapslovens regler. Det er viktig å merke seg at skjevdeling kun gir krav på å holde verdien utenfor. Der en av ektefellene har arvet en hytte av sine foreldre kan denne således kreve verdien av hytta holdt utenfor delingen, men det er ikke automatikk i at vedkommende skal overta hytta.

Det er et krav for å kunne kreve skjevdeling at dette ikke fører til et åpenbart urimelig resultat. Ved vurderingen av om skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat skal det legges vekt på ekteskapets varighet.

For å kunne kreve skjevdeling er det også et krav at midlene er i behold. Det betyr at dersom man har arvet penger og plassert dem på sparekonto vil de kunne kreves holdt utenfor. Motsatt dersom man har arvet og pengene er brukt opp, da er det ikke noe i behold som vil kunne skjevdeles. En utfordring er der midlene er ombyttet. Man har for eksempel arvet en hytte, solgt denne og investert midlene på annen måte. Det avgjørende for om midlene kan kreves skjevdelt er hvorvidt de etter ombyttingen oppfyller kravet om å klart kunne føres tilbake til det man arvet. Her må det gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Dersom en ektefelle som har særeiemidler har brukt av felleseiemidlene til å øke verdien av særeiet vil den andre ektefellen kunne ha et vederlagskrav. Et slikt tilfelle kan være hvor felleseiemidler er brukt til å øke verdien på en hytte som er den ene ektefellens særeie, den andre ektefellen vil da kunne bli tilkjent vederlag fra den andre.

En ektefelle som gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke midler som er den andre ektefellens særeie kan få rett til vederlag fra den andre ektefellen. Et slikt vederlagskrav kan man ha for eksempel ha dersom en av ektefellene har vært hjemmeværende og passet barn mens den andre har bygget opp et firma som er dennes særeie, eller den som har benyttet egne arvede midler til å pusse opp bolig som er den andre ektefellens særeie.

Det vil ofte være nyttig å rådføre seg med advokat i forbindelse med et slikt økonomisk oppgjør, for å være sikker på at man ender opp med et riktig resultat.

Anne-Berit Økland Lystad

Anne-Berit Økland Lystad

Advokat

Advokatfirmaet Hulaas AS

Avdeling Oslo

Telefon 21 95 80 00
Henrik Ibsens gate 60C
0255 Oslo

Avdeling Moss

Telefon 69 24 38 50
Henrich Gernersgt. 11
Postboks 193, 1501 Moss

Kontakt

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Linkedin